Hudtesting

Fargeekthet mot gnidning
Her testes om huden farger av ved gnidning av en filtbit mot huden. I tillegg sjekkes om overflaten av huden har forandret seg. Tre filtbiter benyttes, en tørr, en våt av vann og en våt av svette. Bedømmingen skjer ved hjelp av gråfargeskalaen som går fra 1 til 5 der 5 er det beste.

Fargeekthet mot lys
Samme test som for tekstil. Hudens lysekthet måles i et apparat som simulerer dagslys. Her utsettes hudene for ultraviolett stråling. Under testingen blir hudprøvene sammenlignet med åtte forskjellige blåfargede ullprøver etter en internasjonal blå-skala. Det beste mulige resultatet er 8, mens det dårligste er 1.

Overflate vedheft
Denne testen benyttes kun for semi-anilin og pigmenterte huder. Her måles hvor fast overflaten sitter på huden. Huden limes til en spesiell plastplate og så forsøkes det å trekke huden av plastplaten. Kraften som skal til måles og oppgis i Newton.

Fleksibilitet
Her benyttes et flexometer som bøyer huden på en spesiell måte. Etter 20 000 bøyninger undersøkes huden for sprekker (krakkelering) eller andre defekter.

Rivestyrke
Et stykke hud settes i en maskin og kraften som skal til for å rive den i stykker måles.